Tid for litt novembersk hjernetrim!

Vi begynner med denne luringen... (Har ikke skjønt den selv ennå, så bare å komme med teorier her!)

Opprinnelig består "fotballaget" av 12 mann (1 reserve). Etter at manipulasjonen med bildet har funnet sted (de to halvpartene av øvre del har byttet plass), består plutselig laget av 13 mann. Hva skjer a??


Så kommer det en liten luring til! Klarte ikke den heller jeg... Men har smugkikka da...

På bildet ovenfor ser du hodene til fire menn. De skal henrettes, men den av dem som først kan si fargen på lua si, skal slippes fri. Hvis de svarer feil, blir de skutt øyeblikkelig. De har ikke lov til å snu seg, og de kan ikke ta av seg lua. De har ikke lov til å prate med hverandre. Det eneste de får vite er at det er 2 blåe og 2 røde luer.
De tre mennene som står på en rad ser forover. (Oppover i bildet.) Fjerde mann står på den andre siden av en høy vegg som ingen av dem kan se over. Det er en av mennene, og bare en, som bombesikkert kan rope ut hvilken farge han har på lua si.
Hvem av dem er det, og hvorfor klarer han å fastslå sin luefarge?

OG VINNEREN ER………................. MAMMA!!
Det ble et skikkelig kappløp på slutten, med snakk om sekunder og minutters kjemping om seieren, men mamma, som den ivrige bloggeren hun er, snek seg inn mellom morten sine hyppige kommentarer, og gikk av med seieren..! Hehe:) GRATULERER!

Jess jess, som jeg sa; premien var en liten oppmerksomhet på bloggen (noen var kanskje like glad det ikke ble dem..? Hehe) Så er her litt oppmerksomhet til mamma, som sitter å følger med på døtrenes liv på dataen hjemme i Tønsberg;) Fortjent seier får man si til sånt!

Mamma er en kul mamma! Hun er flink til oppdragelse (ja vi vet jo alle at det har blitt folk av meg, eller?), lager veldig god lørdagspizza, elsker å ha ungdommer i huset (det hender faktisk at mine og Ninas venner setter seg ned med mamma og spiller Settlers eller drikker kaffe UTEN at jeg og Nina er hjemme…), har dilla på kabal på dataen, elsker å dra på ferier sammen med familien (bare si en plass, og familien Singstad har ”vore der før”), skriver med ordbok på mobilen, er veldig ryddig (ikke mye som ligger å flyter i huset hjemme nei!), elsker å stulle og stelle rundt i stua (flytte på ting, rygge noen meter, studere, flytte noen millimeter til, rygge, studere osv..), roper ofte fra andre etasje: ”TRYGVEEEEEE!” (det betyr at hun har problemer med noe på dataen, og trenger kyndig hjelp fra pappa i sofakroken...), eeelsker når Nina og jeg kommer hjem på ferie, ja rett og slett; en skikkelig gomor!! Gratulerer med kommentar nummer 20!:)

Hipp hipp hipp hurraaaaaa!!

Hei og hopp
blogg er topp
aldri stopp
ingen flopp
full galopp

Ett år er gått
helt rått
mye blått
ikke grått
mang en lått
det er flott

En i uka
hallo i luka
siden den ble avduka

Hvis du ikke skjønte hva dette dreide seg om, så er bloggen ett år idag, og det må jo blogges om! Som en liten mandel i grøten, sier vi at den som skriver kommentar nummer 20 (må jo presse dere litt...), får en overraskelse på bloggen... Oooooo, spennende! Så kjør på med gratulasjoner! På forhånd takk:)

(NB.. Dikt i samme sjanger, kan bestilles hos Hanne Marte;)

Oppdrag banantwist

Dere skal få være med på litt spenning denne gangen... Det har seg nemlig sånn at jeg skulle spise en banantwist her om dagen. Sånn for å mimre litt om gamle dager, da jeg elsket banantwisten... Den runde, med litt hakkete kant rundt, og masse bløtt inni... Og med gullpapir eller hva det var. Den sto iallefall til gull. Jeg åpnet munnen og tygde av en bit av den ny-designede banantwisten. Men hæ? Hvor var all bananen? Den flytende bananen inni? En liten bit til... Nei helt tydelig ingen banan inni der! Det var da jeg så muligheten... Ja for jeg har nemlig en venninne som er ekspert på å skrive brev til Freia og Minde, for å klage på varer og dermed havne opp med et stort nytt lager med sjokolade eller andre godsaker.. HA! Nå har jeg jo en gylden mulighet til å hente en stor pakke fra Freia på posten (er det de som har twist?), full av nam-nam! Så nå skal jeg sende inn den halvspiste twisten, og kreve banantwist med banan i tilbake! Så få vi se hva jeg får... Jeg kjenner pulsen stiger her...

Det regner mye... Og ofte... Er vi litt lei av det eller?